I filmene vi deler her, møter du gartner Anders fra Hageland Kolsås, som byr på sin faglige kunnskap og tips til planter for ulike ønsker og formål. Enten du ønsker å høste frukter og bær på terrassen, eller få lettstelt skjerming med duvende gress.
Prydgress i plantekassen
Prydgress finnes i en rekke spennende variasjoner, er lettstelte og kommer gjerne år etter år. Mange sorter klarer seg fint i en lav BEDD-kasse (h25 cm), men for å skape variasjon i dybde og høyde, har Anders her brukt en romslig kasse på 120x60 cm i 50 cm høyde.
Calamagrostis Karl Foerster – det elegante gresset som danser i vinden
Calamagrostis Karl Foerster er oppkalt etter den tyske hagearkitekten Karl Foerster (1874–1970), som viet livet sitt til å løfte prydgress til en kunstform i hagedesign. Og et passende æresbevisning er det – for dette gresset er rett og slett uslåelig i sin eleganse. Det vokser stramt og oppreist, danner tette søyler av grønt bladverk som på sensommeren toppes av lette, fjærformede aks i en varm bronse- og beigefarge.
Det som gjør Karl Foerster til en favoritt i moderne hagedesign er nettopp kombinasjonen av struktur og bevegelse. Det står stødig og skulpturelt, men aksene svinger mykt i selv den minste bris – og skaper en levende, poetisk kvalitet i plantekassen som få andre planter kan matche.
Karl Foerster er en svært lettstelt plante. Den liker sol til lett skygge og trives i de fleste jordtyper så lenge det er god drenering. Vann jevnlig den første sesongen til den er godt etablert, deretter klarer den seg langt på vei selv. Den trenger lite gjødsel. Om våren, før ny vekst starter, kan du klippe den ned til noen få centimeter over jorda – da kommer den tilbake friskere og tettere enn noen gang. Den er fullstendig hardfør i norsk klima og holder faktisk en dekorativ verdi langt utover i vinteren, der de tørre aksene står og gynger i vintervinden.
Festuca Glauca – den blå perlen i prydgressfamilien
Festuca Glauca, eller blå svingel som den kalles på norsk, er et kompakt og lavtvoksende prydgress med en helt unik, isblå farge på nålesmale blader. Glauca er latin og betyr nettopp «blågrønn» eller «blågrå» – og det er denne karakteristiske fargen som gjør den til en umiddelbar blikkfanger i enhver kasse eller bed. Opprinnelig hjemmehørende i fjellområdene i Sør-Europa, er den skapt for tøffe forhold.
Den lave, halvkuleformede vekstformen gjør Festuca Glauca perfekt som kontrast til høyere og løsere prydgress som Karl Foerster – de to utfyller hverandre på en nesten arkitektonisk måte, med høyde mot tetthet og grønt mot blått. Den er også et naturlig valg som kantplante eller for å fylle rom mellom større planter med sin kompakte form.
Festuca Glauca er svært tørkesterk og stortrives i full sol – faktisk er full sol nøkkelen til å holde den intense blåfargen. I skygge taper den mye av sin karakteristiske farge og blir mer grønnlig. Den liker godt drenert, gjerne litt mager jord og trenger minimalt med gjødsel. Vann sparsomt og la jorda tørke godt mellom hver vanning. Hvert andre til tredje år kan det være lurt å dele planten for å holde den frisk og tett i midten – da belønner den deg med samme blå prakt i mange år fremover.
Kontrast i form og farge
Blærespirea – den dramatiske formgiveren
Blærespirea, eller Physocarpus på latin, er en robust og særegen busk som stammer fra Nord-Amerika. Navnet «blærespirea» refererer til de karakteristiske, blæreformede frøkapslene som pryder busken utover høsten – men det er bladverket som virkelig stjeler showet. Avhengig av sort finner du blærespirea i alt fra dypt burgundy og bronse til nærmest svart – et dramatisk og mørkt bladverk som skaper umiddelbar kontrast mot lysere planter i kassen.
Det er nettopp denne evnen til å skape kontrast som gjør blærespirea til en nøkkelplante i en temabed om form og farge. De lappete, flikete bladene har en tekstur som minner om ripsblad og gir en visuell tyngde og dybde som få andre busker kan by på.
Blærespirea er svært hardfør og lettstelt. Den liker sol til halvskygge – og her er en viktig detalj: jo mer sol, jo mer intens blir bladfargen. I for mye skygge kan de mørke sortene bli mer grønnlige og miste noe av sitt dramatiske uttrykk. Den er relativt tørkesterk når den er etablert, men setter pris på jevn vanning den første sesongen. Gjødsel kan du gi sparsomt om våren. Klipp den gjerne ned etter blomstring for å stimulere frisk og fargesterk ny vekst – det er de unge skuddene som har den mest intense fargen.
Alunrot – det lilla bladverkets stille stjerne
Alunrot, eller Heuchera på latin, er en av de mest allsidige og dekorative staude-plantene vi har tilgang til i norske hager og plantekasser. Navnet Heuchera er satt etter den tyske botanikeren Johann Heinrich von Heucher (1677–1747). Det finnes i dag hundrevis av sorter i et nesten overveldende fargeregister – fra fløyelsmyk burgunder og lilla til karamellfarge, sølv og grønt – og det er bladverket, ikke blomstene, som er hovedattraksjonen.
Den lilla varianten tilfører plantekassen en varm, dyp farge med et metallisk skjær som skifter med lyset gjennom dagen. Bladene er runde og lett flikete med en tekstur som fanger lyset vakkert, og kontrasten mot grønnere eller mer opprette planter er umiddelbar og effektfull.
Alunrot trives best i halvskygge til lett sol – for sterk og direkte sol kan bleke bladfargen og i verste fall svi kantene. Den liker fuktig, godt drenert jord og jevn vanning, men tåler ikke å stå med våte røtter over tid. Gi den litt gjødsel om våren for å komme godt i gang. Om høsten beholder den gjerne bladene lenge, og mange sorter er vintergrønne eller halvvintergrønne – noe som gjør dem til et verdifullt element i kassen også utover høsten. Del gjerne planten hvert tredje år for å holde den frisk og kraftig.
Klatrebeinved – den ville elegansen med fire årstider
Klatrebeinved, eller Euonymus fortunei på latin, er en allsidig og eviggrønn klatreplante som opprinnelig kommer fra Kina og Japan. Fortunei er oppkalt etter den skotske plantesamleren Robert Fortune, som introduserte mange asiatiske planter til Europa på 1800-tallet. Det finnes mange sorter, og de skiller seg gjerne i bladtegning – fra helgrønne til vakre varianter med hvite, gule eller kremfargede kanter som lyser opp i kassen.
I en plantekasse med tema kontraster spiller klatrebeinved en dobbel rolle: den klatrer og henger, og skaper bevegelse og retning i komposisjonen, samtidig som det varierte bladverket bryter mot de tyngre, mørkere plantene rundt. Den er eviggrønn og holder bladene gjennom hele vinteren – noe som gjør den uvurderlig for å gi kassen liv og farge også i de grå vintermånedene.
Klatrebeinved er en svært lettstelt plante. Den trives i sol til halvskygge, og i motsetning til mange andre planter med farget bladverk klarer den seg rimelig godt også i skyggerike hjørner. Den liker jevn fuktig jord men er relativt tørkesterk når den er etablert. Vann moderat og gjødsel sparsomt om våren. Den er hardfør i norsk klima, men i en eksponert potte kan det lønne seg å beskytte røttene med fiberduk de kaldeste månedene for å sikre at den kommer like frisk tilbake til våren.
Fukt og bær på terrassen
Søyleepletre – eplehagen på én kvadratmeter
Søyleepletre er en genial oppfinnelse for den som drømmer om hjemmedyrkede epler, men mangler plass til et tradisjonelt fruktttre. Som navnet tilsier vokser disse trærne stramt og oppreist i en søyleform – de brer seg ikke utover, men vokser tålmodig oppover og kan bli to til tre meter høye uten å ta mer plass enn en stor potte. Det finnes et bredt utvalg av sorter med epler i rødt, gult og grønt, og de fleste er selvfruktbare – men setter du to søyleepletre ved siden av hverandre øker du sjansen for rikelig pollinering og dermed bedre avling betraktelig.
I en stor plantekasse fra BEDD på 120x60 cm har søyleeplet nok rotvolum til å trives og bære frukt i mange år. Bruk en næringsrik, godt drenert jord og sørg for at kassen har god drenering i bunnen – eplerøtter liker ikke å stå i stående vann. Plasser kassen solrikt, helst med minst seks timer sol om dagen for best mulig fruktsetning.
Vann jevnlig gjennom vekstsesongen, særlig i tørre perioder, og gjødsel med en allsidig fruktgjødsel fra tidlig vår til midt i sommeren. Unngå gjødsling etter august, da du vil at treet skal forberede seg på vinterdvale. Søyleeplet er hardfør, men røttene i en potte er mer utsatt for frost enn røtter i bakken – beskytt derfor kassen med fiberduk eller jutesekk rundt sidene de kaldeste månedene.
Solbær – den beskjedne bærbusken med stor smak
Solbær, eller Ribes nigrum på latin, er en av de mest produktive og næringsrike bærbuskene du kan dyrke – og den passer overraskende godt i en stor plantekasse. De mørke, glinsende bærene er spekket med C-vitamin og antioksidanter, og smaken er intens, litt syrlig og uforlignelig god rett fra busken. Solbærbusken er opprinnelig hjemmehørende i store deler av Europa og Nord-Asia, og er godt tilpasset nordisk klima.
I en plantekasse på med 60 cm bredde kan du fint plante én til to solbærbusker, avhengig av størrelsen du velger. Bruk en god, næringsrik hagejord blandet med litt kompost – solbær setter pris på god jordfylde. Plasser kassen på en solrik til halvsolrik plass, da bærene trenger sol for å utvikle full søtme og smak.
Vann jevnlig og hold jorda jevnt fuktig gjennom hele vekstsesongen – solbær liker ikke å tørke ut, særlig ikke under bærsetning. Gjødsel med en allsidig bærgjødsel om våren og gjenta én gang tidlig sommer. Etter noen år begynner de eldste grenene å bli mindre produktive – klipp dem da ned til bakken om høsten og la nye skudd ta over. Dette holder busken ung, frisk og produktiv i mange år fremover.
Vaccinium corymbosum 'Reka' – blåbærbusken som overgår alle forventninger
Vaccinium corymbosum, eller hageblåbær som vi kaller det på norsk, er ikke det samme som det ville blåbæret du plukker i skogen – det er en storvokst og svært produktiv slektning som opprinnelig kommer fra østkysten av Nord-Amerika. Sorten 'Reka' er en nyzealandsk seleksjon kjent for sin tidlige modning, store søte bær og pålitelig høye avlinger – og den er en av de beste sortene for dyrking i potter og kasser i norsk klima.
Det er én viktig detalj du må ha i bakhodet med hageblåbær: den krever sur jord med pH mellom 4,5 og 5,5. Dette er lavere enn det de fleste planter trives i, og det er avgjørende for at planten skal ta opp næring og trives. Bruk derfor en spesialjord for blåbær, rhododendron eller azalea, og unngå kalk i gjødselen. I en godt planlagt BEDD-kasse kan du også lage et eget jordsjikt tilpasset blåbæret.
Plasser kassen solrikt – jo mer sol, jo søtere bær. Vann jevnlig med helst regnvann, da vanlig kranvann ofte er for kalkrekt og kan heve pH over tid. Gjødsel med en gjødsel beregnet for sur jord, for eksempel rhododendrongjødsel, og gjør det sparsomt. 'Reka' er hardfør og trives godt utendørs gjennom vinteren, men beskytt kassen mot de kraftigste frostperiodene. Til gjengjeld gir busken deg et fantastisk høstskue med flammende røde blader – og deretter et nytt år med deilige blåbær.
Hardføre busker med blomster rundt føttene
Dvergsyrin – syrinens lille, duftende søster
Dvergsyrin, eller Syringa meyeri 'Palibin' som den heter på latin, er en kompakt og svært dekorativ syrinbusk som er som skapt for livet i en plantekasse. Der den vanlige syrinen kan vokse seg stor og krevende, holder dvergsyrinen seg lav og tett – sjelden høyere enn én til halvannen meter – og passer derfor ypperlig i kasser med 40–60 cm bredde uten å dominere omgivelsene.
Det som likevel ikke er dverg over dvergsyrinen, er duften. Om forsommeren eksploderer den i tette klaser av lilla til lyserosa blomster med den karakteristiske, søte syrinlukten som mange forbinder med norske hager i mai og juni. Den er en av de første buskene til å blomstre om våren og varsler sommeren på en praktfull måte.
Dvergsyrin liker sol og en godt drenert jord. Den er relativt tørkesterk når den er etablert, men sett pris på jevn vanning den første sesongen. Gjødsel sparsomt om våren – for mye næring gir mye grønt og lite blomstring. Klipp bort visne blomsterstander etter blomstring, men unngå hard klipping da du lett fjerner neste års blomsterknoppper som allerede dannes på sommeren. Den er fullstendig hardfør i norsk klima og overvintrer uten problemer i kassen.
Syrinhortensia – den elegante brudeblomsten
Syrinhortensia, eller Hydrangea paniculata på latin, er en av de mest elegante og hardføre hortensiaene vi har tilgang til i Norge – og en av de få som trives like godt i en stor potte som i hagebedet. Paniculata refererer til den karakteristiske, pyramideformede blomstertoppen – den såkalte panikkelen – som starter hvit og kremfarget tidlig på sommeren og gradvis skifter til rosa og til slutt en varm, rustfarget tone utover høsten.
Denne fargereisen gjennom sesongen gjør syrinhortensia til en enestående plantekasseplante. Den gir deg verdi fra blomstring i juli helt til bladfallet, og de tørkede blomsterstandene holder seg dekorative langt inn i vinteren hvis du lar dem stå.
Syrinhortensia er en av de letteste hortensiaene å lykkes med. Den blomstrer på årets nye skudd, noe som betyr at du kan klippe den relativt hardt ned om våren uten å miste blomstringen – tvert imot gir hard klipping færre, men større og mer dramatiske blomsterstander. Den liker sol til halvskygge og en næringsrik, jevnt fuktig jord. Vann jevnlig og gjødsel med en allsidig buskgjødsel fra vår til midsommer. Den er svært hardfør og overvintrer trygt utendørs, men i en smal kasse kan det lønne seg å pakke sidene med fiberduk de kaldeste månedene.
Astrantia – den hemmelige skogsstjernen
Astrantia, eller stjerneskjerm som den kalles på norsk, er en av de mest særegne og fascinerende staude-plantene du kan velge til en plantekasse. Blomstene er arkitektonisk presise og nesten kunstige i sitt utseende – en tett, liten knapp omgitt av spisse, stråleformede dekkblader i hvitt, rosa eller dyp burgunder – som om noen har designet en blomst på tegnebrettet. Det er ikke vanskelig å forstå at Astrantia har blitt en favoritt i moderne naturalistisk hagedesign.
Navnet Astrantia kommer fra gresk aster som betyr stjerne – og stjerneblomsterne sitter tett og lenge, gjerne fra juni og helt inn i august. De er også en hemmelig favoritt blant pollinatorer, særlig blomsterfluer og bier, som elsker den lett tilgjengelige nektaren.
Astrantia trives best i halvskygge til lett sol og liker en fuktig, humusrik jord. Den er ikke glad i å tørke ut og bør vannes jevnlig, særlig i varme perioder. Gjødsel sparsomt om våren. Klipp ned visne blomsterstander, så stimulerer du gjerne en ny blomstringsbølge utover sensommeren. Den er hardfør og en trofast følgesvenn i kassen år etter år – og bladverket, med sine dype flikete former, er dekorativt også når planten ikke blomstrer.
Lavendel – den duftende roen som binder det hele sammen
Lavendel, eller Lavandula på latin, er omtalt tidligere i denne bloggen som en uslåelig bieplante – men som bunnplante og kantplante i en kasse med hardføre busker fortjener den en ny omtale i en ny rolle. Der dvergsyrin og syrinhortensia gir høyde og volum, kommer lavendelen inn som det lave, duftende teppet som binder komposisjonen sammen og gir kassen ro og helhet.
De sølvgrå, aromatiske bladene er dekorative hele sesongen, og de lilla blomsteraksene som stikker opp fra bladmassen fra midsommer og utover er et vakkert ekko av dvergsyrinens lilla vårblomstring – slik knyttes begynnelsen og midten av sesongen visuelt sammen i én og samme kasse.
Som bunnplante i en smal kasse på 40–60 cm er lavendel et naturlig valg fordi den ikke tar for mye plass, ikke konkurrerer aggressivt med røttene til buskene rundt seg, og trives i akkurat den solrike og godt drenerte situasjonen som de hardføre buskene også foretrekker. Vann sparsomt og gjødsel minimalt. Klipp den forsiktig tilbake etter blomstring for å holde en kompakt og pen form. I en eksponert kasse kan det lønne seg å beskytte den med litt fiberduk de aller kaldeste månedene – så belønner den deg med duft og farge sommer etter sommer.